BELGISK KONGO

                               

I fra 1865 til 1909 var Leopold 2. konge over Belgia. Han ansatte en oppdager, med det oppdrag å etablere en koloni Kongo. Dette gjorde han med den hennsikt å utvide sitt rike. Det etablerte området tillsvarer ca dagens Kongo, og ble sett på som Leopolds private eiendom. Området ble kallet fristaten Kongo. Ved hjelp av afrikanske arbeidere ble det produsert blant annet elfenben, og gummi fra gummitrærne. Arbeidsvilkårene for arbeiderene/slavene var veldig dårlige, og de som ikke produserte nok varer, ble torturert og misshandlet, og i værste fall fikk de avkappet føtter og ben. Trolig så mange som 10 millioner afrikanere mistet livet under Leopolds styre, noe som tilsvarer nesten halvparten av Kongos befolkning

.

Leopolds “overgrep” mot de innfødte ble rapportert, og en internasjonal protestbevegelse ble satt i gang mot fristaten Kongo.Den Belgiske regjeringen krevde i 1908 at landområdet som utgjorde fristaten, skulle fratas Leopold, og Belgia skulle bli dets nye styre. Etter dette ble området kalt for Belgisk Kongo. Kolonien varte fra 1908 til 1960. Ommrådet ble delt inn i 24 distrikter, og desse ble deretter delt inn i egne ommråder. Hvert ommråde hadde inspektører som førte logg over alt som ble produsert, og de hadde også arkiv på alle slavene. Her er et eksempel på slaver som har fått avkappet hender.

EGYPT

HEIA BLOGGEEEN! <3

Egypt er av de mest befolkede landene i Afrika og Midtøsten. De mest befolkede plassene er rundt elven Nilen som renner gjennom ettersom at dette gir god tilgang til å dyrke mat og gir gode vilkår til liv.

Egypt er kjent for sin storhetstid og står bak flere av verdens mest kjente ruiner som Sfinksen i Giza og Pyramidene i Giza.

Flere egyptere ble sendt ut av landet for å studere, dette førte til at en intelektuell elite vaks frem som førte med seg bedre økonomi for landet. De kunne nå starte med militære ekspedisjoner for å fremme blandt annet handelen. Hæren økte under Muhammed Ali's styre gjennom bland annet tvangrekruttering av bønder.

Ali førte hæren sin til flere kriger ; i Hedsjas (1811-1818), Sudan (1820-1822), Kreta og Kypros (1824-1828) og i Syria (1831-1833 og 1839-1840). Hæren truet også hovedstaden i det osmanske riket, Konstantinopel i 1831. Egypterenes angrep på land truet handelen til Britene, og britene kom til unnsetning for så å sende Egypterene hjem. Egypterenes makt økte og trang til å forbetre landet steg. Etterhvert som Egypterene forbetra lander, minka og økonomien drastisk og de ble satt under stor gjeld til andre land. Dette førte til at en brite og en franskmann ble sett til makta. Britene måtte etterhvert hjelpe til med opprør og krig, dette medførte at Britene beheldt makta i landet vel lengre enn planlagt. «Invasjonen» av Britene vedvarte til 1954.

I Afrika førte europeernes oppdeling av kontinentet til at ulike afrikanske nasjonaliteter kom inn under samme statsmakten, mens noen andre enslige folkegrupper ble splittet i flere stater. Det var forskjellig fra de forskjellige europeiske statene hvordan de bygde kolonistyret, brukte makten sin og behandlet de innfødte;

Storbritannia brukte egypterene som billig arbeidskraft for å opprettholde land og suez kanalen, mens de selv hadde de fine jobbene. Når egypterene fant ut det, begynte de å forlate landet. Men siden britene trengte egypterene i landet, besluttet de å innføre tunge offentlige avgifter for å holde egypterene der. For å få nok penger til å betale de enorme skattene, måtte egypterene bli i landet og jobbe. Det gjorde at de opprettholdt landet for britene. Det eneste egypterene stod igjen med, var akkurat nok penger til det aller nødvendigeste.

Egypt’s politiske situasjon var veldig redusert siden koloniseringen av Storbriannia. De lagde en større regjering som bestod av både briter og egyptere. Men det var kun britene som hadde noe å si, så egypterene tok og lagde sin egen hemmelige regjering som senere ble til en liten generalforsamling.

I mange andre kolonier tok ofte de hvite den beste jorda, noe som førte til slosting og et rent blodbad. Men i de britiske koloniene, levde de svarte under høvdingene sine og fikk drive sine egne bruk.

Militæret i Egypt før britene tok over var ikke mye å skryte over. Den økte etter det både i struktur og i masse. Den nye hæren bestod for det meste av borgere av høy klasse.

Helsevesent, utdanning og dyrkningsmetoder i Egypt ble også forbedret etter at britene tok over. Desverre fikk ikke egypterene noe nytte av dette, men de måtte likevel betale for det i form av skatter.

http://www.123helpme.com/view.asp?id=23427

http://www.egypttourinfo.com/british-imperialism-in-egypt.html

http://imperialisminegypt.blogspot.no/

https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:oNjF-MhIVJwJ:menneskeritid2.cappelendamm.no/binfil/download.php%3Fdid%3D34786+&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESjbR7fZklB7CWHukMgDK184UzpKO7LxlWY7bMiSmdpBY4vqIL3VqOvUGruobpyRqvNo_2JYfSMo7jTv0XZg1bzb1f0TB_733RfxlWqtp7RF2cWJgTvb1n2_1g-eiTIyjY_ykC7W&sig=AHIEtbQ8g-FBemO6lKMWf09NoBmmYaEueg

av Sarah Naomi Reite og Astri Marie Haugen :-)

Imperialismen i Sør-Afrika

Under tida som kapittelet omhandlar (Imperialismen frå 1870 til 1914) var Sør-Afrika ein britisk koloni, men ein liten del av det var opprinneleg ein nederlandsk koloni. I 1652 danna nederlendarane ein liten koloni som er det som er dagens Cape Town, slik at nederlendarane hadde ei forsyningstasjon for skipa til det nederlandske øst-indiske kompani. Dei gjorde den til et sentralt sted for importvarer og handel. Etterkvart kom det også tyskere og franskmenn til kolonien, og når styresmaktene oppfordra til immigrering vaks kolonien geografisk og dei innfødde mista land, noko for førte til krigar mellom kolonistane og dei innfødde. Dei tok også opp slaveri, både afrikanare og asiatere var slavar.

Cape-halvøya med Cape town

Som nederlendar grunnla som forsyningsstasjon

I 1795 var kolonien tatt over av britane for så å bli nederlandsk igjen. I 1806 kom det igjen i britisk styre etter at den Nederlandske hæren tapte for Napoleon (som britane var allierte med) Da britane avskaffa slaveri var mange av kolonistane misfornøgd, noko som førte til opprør og masseutvandring oppover Afrika. Utvandrarane danna nye statar og strakte seg nesten til det som er dagens Sør-afrika, resten var det dei innfødde som hadde kontroll og vart etterkvart tatt over av britane etter ein rekke krigar slik som boerkrigane og Zulukrigen, og med avtaler om sjølvstyre om dei var med i unionen.

Lokalbefolkninga vart sette i arbeid på jorder som britane gjorde krav på. Dei dyrka kakao, kaffi og sukker osv. Var hovudsaklig eksport og for å realisere draumen om å skape et britisk koloniområde frå nord til sør, heilt til det var funnen diamantar i 1867 og gull i 1886 kom folk til Sør-Afrika for å prøve lykken. Gullfeberen herja kraftig, og dei lokale måtte leite etter gull til europearane. Dei fekk også eigne hærar som dei leigde inn til å kontrollere lokalbefolkninga.

Staden det vart funne gull i 1886

Konsekvensane av tida er mange, lokalbefolkninga i afrika er påverka på alle mulige måtar. Dei sliter økonomisk, slaveri reduserte befolkninga, fleire stammar er utsletta, militært diktatur, Apartheid og brutale statskupp.

På ei anna side har det faktisk kome nokre positive sider ut av kolonitida, under kolonien var Sør-Afrika ein stasjon mellom dei vest-europeiske landa og dei asiatiske koloniane, Europearane fekk dyrka råvarer som elles ikkje kunne dyrkast i Europa. Etter Imperialismen hadde afrika fått sjukehus og dei har fått tilgang på meir moderne medisinar, og med det har levestandarden og forventa levealder auka. Dei har møtt eit meir moderne samfunn og fått oppleve ein del av levemåtane deira. som igjen har ført til større friheit for det enkelte individ. Dei vart introdusert for jernbane, moderne bankar og andre nye oppfinningar dei berre kunne drømt om tidlegare.

Idag er Sør-Afrika også kjent som Regnbuenasjonen sidan nasjonen har bygd seg opp ei nasjonal identitet med å vere multikulturell.

Jahn-Michael, Michelle og Lise-Mari

Kilder:

http://www.southafrica.info/about/history/521102.htm#.UQJlhH37eCA

http://www.sørafrika.org/?newsID=6430

http://motspluriels.arts.uwa.edu.au/MP798gb.html

Kinas historie i koloni- og imperialismetida.

Kina var attraktivt som koloni fordi det var rikt på ressursar. Det var eit stort land med stort areal og mange moglegheiter. Dette ga store økonomiske fordeler, og koloniar gav makt og ære. Kampane om koloniar bar ofte preg av å vare ein strategisk geopolitisk maktkamp mellom stormaktene. Japan, Usa og Stortorbritannia kjempa om å kolonisere Kina, og hadde så stor innverknad på at Kina miste det aller meste av sjølvstende sitt. Likevel vart Kina aldri heilt kolonisert





Sidan 1644 hadde Mandsju- keisarane stryrt det det meste av det vi i dag kallar Kina. Men riket var svært svakt på den tida, og det vart utsett for utenlandsk imperialisme. Britane ville opne Kina for handel og kravde å få eksportere opium frå britisk India til Kina.

Før hadde britane betalt for kinesisk silke, te og porselen med store mengder sølv, men no ønskte dei å eksportere opium i staden og brukte det som betalingsmiddel. Då kineserane ikkje ville godta dette, brukte britane militærmakt. Det var då opiumskrigen braut ut i 1839. Krigen varte i tre år, til 1842, då kinesarane leid nederlag og måtte opne landet for handel. Gjennom krigar, trugsmål om bruka av våpenmakt og press fekk utlendingane eit kvelertak på Kina.

Det blei kappløp om interesseområda mellom stormaktene i kina, og Opiumsbruken og dei elendige forholda førte til taipingopprøret som var i 1850. I 1900 kom der utenlandske tropper som slo ned det nasjonalistiske opprørert, bokseropprøret.

Daoguang-keisaren (keisar frå 1820 til 1850)

Europearane tok over tollstellet for å sikre seg at tollinntektene vart nytta til å betale krigserstatningar og gjeld til europearane. Kinesisk lov skulle ikkje gjelde for europearane. Dei skulle også fritt kunne misjonere for kristendommen og opprette fleire hundre misjonsstasjonar som låg som europeiske øyar i eit stort kinesisk hav. Dei innfødde vart ikkje behandla så veldig bra. Kristne misjonærar og krstine kinesarar vart drepne og dei mange audmjukande førte til at keisar- styret meir og meir miste støtte i folket. I 1911 var det slutt og keisaren måtte gi frå seg trona. Det gamle keisarrike gjekk i grava, og Kina vart i staden republikk. 

Kina gjekk no inn i ein lagvarig periode som var prega av kaos, skiftande regjeringar, borgarkrigar og ei svak statsmakt.

Men kvifor erobra ikkje stormaktene heile Kina slik dei gjorde i afrika? Svaret er at det var fleire stormakter som konkurerte om Kina enn om Afrika, så på den måten heildt dei kvarandre i sjakk. Russland og Storbritania stod mot kvarandre, mens USA kravde ei såkalla open dør- politikk, det vil seie ingen kolonierobringar i Kina og like handels-vilkår for alle.

Ein viktig konsekvens av kolonitida var økonomisk vekst for industrilanda på bekostning av koloniane. Koloniane var først og framst levrandørar av råvarar til industrilanda, noko som har fortsett etter kolonitidens fall. Monge av dei tidligare koloniane har hatt vanskeligheter for å konkurrere på eit fritt marked med industrialiserte land, også etter frigjøringa. Språk, kultur, sosialorganisering, offentlig administrasjon, på dei fleste områder satte kolonimaktane sine spor i koloniane.

Imperialismetida i Algerie.

Eirik, Espen og Ronny

Kven Kjempa om å kolonisere Algerie?

Arabarane invaderte i 1050 kystområda til Maghreb, som i den tida inkluderte Algerie, Tunisia og Marokko. Maghreb området blei delt i tre delar på 1200 talet og Tyrkia erobra Algerie frå 1519. I år 1830 starta Frankrike koloniseringa av Algerie, men møtte stor motstand frå Algeriske soldatar. Franksmennene sendte etter kvart fleire soldatar og fekk stoppa motstanden. 20 år etter at Frankrike starta erobringa av Algerie, hadde ca 130000 Franskmenn bosatt seg i landet, og ved slutten av århundret var det over ein halv million Franskmenn som hadde bosatt seg der. Algerie er det landet i Afrika der flest Europearar bosatte seg. 

Korleis vart Algerie kolonisert?

Frankrike angreip Algerie med over 38000 menn og ville ta over Algerie. Abd al Kader, som var militær leder for hæren til Algerie leda 12000 menn i mot franskmennene. Han ville ikkje komme i koloni med Frankrike og forsvarte alt han kunne. Krigen holdt på i 18 år. Frå 1830 til 1848. I 1839 erklærte Abd al-Kader hellig krig mot alle dei som var inntrengarar, og det svarte Frankrike med å sende inn 100 000 soldatar. Abd al-Kader måtte overgi seg i 1847 når det blei for mykje for dei og Algerie vart under ein frank koloni. Seinare i 1870-åra prøvde sonen til Abd al-Kader å få Algerie ut av fransk koloni, men han også mislykka.

Kvifor var dette landet attraktivt som koloni?

Algerie var særlig rik på jordbruksområder og mineralressurser som var attraktive for kolonimaktene, og begge sektorer ble innrettet med tanke på eksport.

En av grunnene til at franskmennene ville ha Algerie som koloni var for å øke kong Karl X sin popularitet blant franskmennene, særlig i Paris fordi det bodde mange veteraner fra napoleonskrigene og han trodde dette ville øke patriotisme blant franskmennene og overskygge innenrikspolitikken ved å utkjempe kampar ved byen Deyen.

Korleis vart dei innfødte behandla?

Franskmennene hadde gått med på å bevare friheita, eigendommane og religionsfriheita til innbyggarane, men begynde straks å plyndre byen Alger, og arrestere og drepe folk for vilkårlege grunnar. Dei okkuperte eigendom og øydela relgiøse plassar. Et estimat tyder på at meir en 50 millionar francs gjekk til private eigarar under plyndringa, som kom til å bli en viktig faktor i det seinare forholdet mellom den franske okkupasjonsmakta og dei innfødte algeriane. En fransk kommisjon skreiv i 1833 at franskmennene drepte folk ut i frå enkle antagelsar om forbrytelsa uten rettssaker, og det var alltid tvil om dei var uskyldige eller skyldige. Det store fleirtall algeriere ble undersåtter under franskmennene og utsatt for omfattende diskriminering uten politiske rettigheter.

Kva andre følgjer fekk imperialsimen for Algerie?

Den franske erobringa vart en demokratisk katastrofe for algerane. Befolkninga vart anslått til 3 millionar i 1830, og sank til ca 2,5 millionar i 1856. Peter Montagon hevda at mellom 500 000 og en million algirere døde i erobringen frå 1830 til 1870. Dei diskriminerande lovane ovenfor dei innfødte, muslimske algirerne førte til en stadig større spenning i samfunnet, og dette førte til slutt til massakrene i Setif, Guelma og Kherrata i 1945, der opptil 15 000 algirere blei myrda. Etter at Front de liberation nationale blei grunnlagd i 1954, utkjempa algirene en svært blodig frigjeringskamp i algeriekrigen fram til 1962, då landet endeleg vart uavhengig etter så mykje som 132 års fransk styre.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_franske_erobringen_av_Algerie

http://imperialismehistorie.wikispaces.com/Algerie
http://snl.no/Algerie/historie