Kven Kjempa om å kolonisere Algerie?
Arabarane invaderte i 1050 kystområda til Maghreb, som i den tida inkluderte Algerie, Tunisia og Marokko. Maghreb området blei delt i tre delar på 1200 talet og Tyrkia erobra Algerie frå 1519. I år 1830 starta Frankrike koloniseringa av Algerie, men møtte stor motstand frå Algeriske soldatar. Franksmennene sendte etter kvart fleire soldatar og fekk stoppa motstanden. 20 år etter at Frankrike starta erobringa av Algerie, hadde ca 130000 Franskmenn bosatt seg i landet, og ved slutten av århundret var det over ein halv million Franskmenn som hadde bosatt seg der. Algerie er det landet i Afrika der flest Europearar bosatte seg.Korleis vart Algerie kolonisert?
Frankrike angreip Algerie med over 38000 menn og ville ta over Algerie. Abd al Kader, som var militær leder for hæren til Algerie leda 12000 menn i mot franskmennene. Han ville ikkje komme i koloni med Frankrike og forsvarte alt han kunne. Krigen holdt på i 18 år. Frå 1830 til 1848. I 1839 erklærte Abd al-Kader hellig krig mot alle dei som var inntrengarar, og det svarte Frankrike med å sende inn 100 000 soldatar. Abd al-Kader måtte overgi seg i 1847 når det blei for mykje for dei og Algerie vart under ein frank koloni. Seinare i 1870-åra prøvde sonen til Abd al-Kader å få Algerie ut av fransk koloni, men han også mislykka.
Kvifor var dette landet attraktivt som koloni?
Algerie var særlig rik på jordbruksområder og mineralressurser som var attraktive for kolonimaktene, og begge sektorer ble innrettet med tanke på eksport.En av grunnene til at franskmennene ville ha Algerie som koloni var for å øke kong Karl X sin popularitet blant franskmennene, særlig i Paris fordi det bodde mange veteraner fra napoleonskrigene og han trodde dette ville øke patriotisme blant franskmennene og overskygge innenrikspolitikken ved å utkjempe kampar ved byen Deyen.
Korleis vart dei innfødte behandla?
Franskmennene hadde gått med på å bevare friheita, eigendommane og religionsfriheita til innbyggarane, men begynde straks å plyndre byen Alger, og arrestere og drepe folk for vilkårlege grunnar. Dei okkuperte eigendom og øydela relgiøse plassar. Et estimat tyder på at meir en 50 millionar francs gjekk til private eigarar under plyndringa, som kom til å bli en viktig faktor i det seinare forholdet mellom den franske okkupasjonsmakta og dei innfødte algeriane. En fransk kommisjon skreiv i 1833 at franskmennene drepte folk ut i frå enkle antagelsar om forbrytelsa uten rettssaker, og det var alltid tvil om dei var uskyldige eller skyldige. Det store fleirtall algeriere ble undersåtter under franskmennene og utsatt for omfattende diskriminering uten politiske rettigheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar